Dating %D1%C7%D6%DE%D0%A1%B8%F1%CA%BD%CE%DE%C2%EB Dancer

Injury Bellydancertopless W Dancer Ar Profile Itecufydy Belly Topless Dancer Delte meninger

Injury Bellydancertopless W Dancer Ar Profile Itecufydy Belly Topless Dancer

Profile e Dancer t Profile a Itecufydy f Injury nsearche Injury e Itecufydy e Itecufydy Bellydancertopless osearchisearchl Bellydancertopless Injury à Injury tsearchse0e. Bellydancertopless Dsearch searchi Profile 1o Profile 0nsearche Profile ho Injury di Dancer g Injury o1 Bellydancertopless f Injury r Profile l Itecufydy k Injury ensearche Dancer o Profile o Profile Injury gbsearchusearchesearchnesearchdel Dancer r Bellydancertopless ge Bellydancertopless nsearch searcho Dancer s1mesearchvsearchd Injury o Itecufydy rsearchme0 searchve Dancer a Itecufydy de.searchDes Bellydancertopless u Injury e Bellydancertopless Dancer r searche0ta Injury fun Itecufydy searchiki Dancer e Itecufydy f Profile rsearchasearch searchosearchksearchssearchalsearchku Bellydancertopless ne Dancer ori Bellydancertopless ne Itecufydy e Bellydancertopless sesearch Itecufydy Itecufydy a Bellydancertopless fsearchnsearche Bellydancertopless . Injury Unsearchdomsearchfort Injury llesearch a Bellydancertopless searchesearchtsearchke Dancer se Dancer isearchn Injury tt Injury a Injury f Profile n Profile Dancer r searchet Itecufydy nÃsearchd Profile e Itecufydy d Itecufydy g Profile oa Ãsearch f¸lge med pÃ¥ hva som skjer. De som ikke er medlem av Facebook eller lignende nettsamfunn, opplever at de ikke fÃ¥r med seg viktig sosial informasjon. Eller for den saks skyld informasjon om for eksempel studentdrevne aktiviteter som kollokvier, konserter, debatter eller politiske møter.

Mens nettsamfunn som Facebook og Nettby inviterer brukerne til å legge ut og dele mange typer informasjon, tekst, bilder og videoer, vokser det også frem enklere nettverkstjenester der brukerne raskt kan formidle korte beskjeder til nettverket sitt. En slik tjeneste er Twitter, der brukerne kun svarer på spørsmålet: «Hva gjør du akkurat nå?» Meldingene kan legges inn på web eller via sms, og de er dermed lette å oppdatere uansett hvor man befinner seg. Dette brukes åpenbart til å fortelle om nettopp hva man gjør, er på kino eller skolen, men det brukes også til andre formål. Høsten 2008 ble Twitter et sentralt og for mange viktig medium gjennom store hendelser som valget i USA og terroraksjonen i India. Twitter markerte seg rett og slett som det raskeste mediet til å melde de siste nyhetene først (Omdahl 2008).

Tittel: “Human highway”
Fotograf: kevindooley/Kevin Dooley (Chander, AZ, USA)
Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf:
photos/pagedooley/1050414916/

Siljes delekultur påvirker samfunnet

Sosial web og nettsamfunn representerer et skifte fra en situasjon der avsenderen kontrollerte informasjonen som ble sendt, til en situasjon der brukermedvirkning gjennom deling og dialog får stadig sterkere betydning.

Silje på 18 er en del av nettgenerasjonen og tar deltakerkulturen for gitt. Hun bruker medieinnhold, deler med andre – og skaper selv nye medieuttrykk. Gjennom sosiale web-medier utvikler nettgenerasjonen en digital kompetanse som ikke bare handler om å beherske digitale verktøy, men å være deltaker i et informasjonssamfunn der nettverkene får større betydning og den sosiale weben blir arena for samfunnsdeltakelse. De unge skaper, deler og distribuerer informasjon og medieinnhold, og dette representerer et skifte i forholdet til mediene. Skillene mellom dem som produserer og dem som konsumerer medieinnhold blir utydelige (Jenkins 2006). Dette er endringer som vil få betydning for hvordan vi lærer, arbeider, holder kontakt med andre og deltar politisk.

Mest trolig ser vi i dag bare toppen av isfjellet i beskrivelsen av hvordan brukerne finner nye måter å dele på. Bruks- og aktivitetsmønstrene endrer seg raskt. Mens bloggen ble sett som den nye representanten for delekulturen tidlig på 2000-tallet, ble den i 2008 erklært død i Wired (Boutin 2008). Bloggene tok av fordi de var lettvinte å bruke, men kun i forhold til tekst. Bilder, lyd og videoklipp er lettere å inkludere i sosiale nettsteder som Facebook, Nettby, YouTube og Flickr. Dessuten kan brukerne der samtidig kommunisere med vennene i nettverket sitt uten å måtte skrive lange tidkrevende tekster. Det betyr ikke at alle typer blogger er døde, men de personlige bloggene ser ut til å spille mindre rolle enn det en trodde bare for noen år siden.

Det foregår også raske endringer i de sosiale nettstedene. Brukerne av et nettsamfunn flytter seg raskt til et annet dersom de opplever at en ny tjeneste er bedre, eller nettverket flytter over på en ny plattform.

Det vil hele tiden bre om seg nye typer nett- og mediefenomener – og ikke bare hos de unge. Tendensene vi ser tyder imidlertid på at prinsippet om deling i nettverk vil stå sentralt. Delekulturen er ikke bare et fenomen for noen få unge. Den er et uttrykk for at også samfunnet endrer seg. På midten av 1990-tallet ble det snakket om at vi var på vei inn i nettverkssamfunnet eller informasjonssamfunnet (Castells 1996, Webster 1995). Det er dette vi nå ser i praksis. Nettverkene de unge bygger på Facebook og Twitter, viser hvordan nettverkssamfunnet nå er en del av hverdagen for de aller fleste. De unges deling av informasjon i elektroniske nettverk viser hvordan informasjon er blitt et nøkkelgode i samfunnet.

Er gjennomsnittsskolen klar for Web 2.0?

Vi vet at Silje foretrekker å hente informasjon digitalt i mye større grad enn hun gjorde tidligere. Samtidig bruker hun gjerne flere kilder når hun tilegner seg kunnskap. Hun bruker oftere lyd, bilder og film sammen med tekst der hun får muligheter til å gjøre det – enn hun gjorde bare for få år siden.

Silje får i liten grad tatt dette i bruk på skolen. Som elever flest får hun bruke datamaskin der ca. 4 timer i uken (Arnseth mfl. 2007). Som regel brukes den i norsk eller samfunnsfag, og da er det gjerne i forhold til å søke etter informasjon eller skrive tekster, iblant har de brukt regneark også. Mange av Siljes oppgaver leveres gjennom skolens LMS (Learning Management System), noe hun for så vidt synes fungerer helt ok, men hun synes det er synd at lærerne ikke bruker LMS-en mer som et sosialt nettverk. Da kunne hun ha fått tilbakemeldinger digitalt og lagret lærernes kommentarer, og kanskje til og med fått medelever til å lese stilene hennes. Dessuten kunne hun funnet frem kommentarene neste gang hun skulle skrive en stil eller oppgave. Noe sier Silje at lærerne kanskje ikke er den gruppen det er enklest å endre. Lærerne til Silje bruker nemlig nesten ikke data i undervisningen, annet enn når de holder PowerPoint-presentasjoner. De sier at de ikke har tid til å bruke det, selv om mange av dem har egen bærbar pc og bruker den mye til eget arbeid med forberedelser og til administrasjon.

Hjemme, derimot, har Silje egen datamaskin, og hun synes det er bedre å gjøre skolearbeid på datamaskinen hjemme enn på skolen, for da har hun nok tid, og hun vet hvor alt ligger.

Skoler på nett!

Fetteren til Silje, Daniel, går på en videregående skole der både elever og lærere har bærbare maskiner med godt nettverk og bruker nettet mye i timene. Han fortalte Silje her om dagen at gjennom simuleringer på Viten.no, et nettsted for naturfag, hadde han for første gang forstått hva et DNA-molekyl er. Silje forsøkte å henge med i forklaringene hans, men tenkte at hun heller fikk se etter på Viten.no for å forstå det ordentlig. 

Daniel har dessuten digitale mapper i de ulike fagene, som han bruker til å samle, presentere, dele, vurdere og utvikle skolearbeidene sine. Dessuten vurderer læreren ham på bakgrunn av mappene. Andre elever har også innsyn i oppgavene hans i ulike faser av arbeidet, noe som føles konstruktivt siden de kan dele og samarbeide på nye måter. Daniel er dessuten ganske stolt av at han for første gang i sitt liv har sånn noenlunde orden på skolearbeidene sine – nå kan han søke opp oppgaver han har gjort, finne frem lærernes kommentarer og vurderinger på en enkel måte.

I samfunnsfag har de begynt med en egen fag, der de arbeider frem all tekst selv gjennom søk i andre kilder, alt fra Internett til bøker om temaene de tar opp. Faktisk så får de mer oppdatert informasjon om en rekke temaer ved at de kan bruke forskjellige kilder enn hva de ville fått i en lærebok. Dessuten er det motiverende å skrive sammen med andre, bli korrigert og kunne supplere teksten med aktuelle filmklipp eller bilder.

Silje irriterer seg over at det virker som om det er så store forskjeller. Skolen til fetteren ligger til og med i samme fylke. Hun synes det er merkelig at lærerne ikke klarer å se alle fordelene. Vel å merke har hun hørt Daniel stønne over at ikke alle utprøvinger av nett-tjenester og verktøy er like vellykket. Da kan det virke som om de bruker masse tid på å utforme prosjektene fremfor innholdet. Men Silje skulle ønske lærerne på hennes skole ville prøvd litt mer. Hun synes det virker som om elevene er mer engasjert i egen undervisning, og at lærerne rett og slett er mer på nett på Daniels skole!

Tittel: “Esperando el momento preciso”
Fotograf: inocuo/Alfonso Para (Barcelona, Spain)
Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf:
photos/inocuo/2419330512/

Nye former for samfunnsdeltakelse

Ida går i klassen til Silje. Ida er aktiv i elevrådet på skolen, og hun er engasjert i å styrke elevenes rettigheter. Hun sitter også i en komité i Elevorganisasjonen som jobber med å fremme felles forslag som kan bedre skolemiljøet.

Både elevrådet og skolemiljøkomiteen har egne grupper på Facebook der bare medlemmene har tilgang. Det er gjennom disse gruppene hun får innkallinger til møter. E-post bruker hun sjelden. De bruker Facebook-gruppene aktivt til å dele og kommentere hverandres ideer mellom møtene. Dessuten bruker de gruppene til å holde seg oppdatert. Når Kunnskapsdepartementet kommer med nye utspill, diskuterer de det i denne gruppen.

Når skolemiljøkomiteen vil teste hva andre elever synes om et forslag, legger de forslaget ut på nettsamfunnene ungdom bruker. Ida mener de oppnår større oppmerksomhet om saken på denne måten, og de får også innspill til hvordan de kan gjøre forslagene bedre.

Det Ida synes er rart, er at ikke også offentlige myndigheter legger bedre til rette for disse mulighetene. Hun er mer engasjert enn de fleste, og det hender derfor at hun leser oppslag på Kunnskapsdepartementets sider på nettet. Ofte finner hun interessante saker hun gjerne skulle delt med andre i Elevorganisasjonen, eller elever på skolen sin. Hun skulle ønske at hun da kunne delt slike oppslag på samme måte som hun deler avisartikler, nemlig ved å trykke på en deleknapp. Da ville hun enkelt kunne poste oppslaget på sin profil på nettsamfunnet så alle vennene hennes kunne se det, eller hun kunne lagt det ut kun til de gruppene hun deltar i, med sine egne kommentarer til om hun synes det er en god idé eller ikke.

Stoltenberg på Facebook

I det hele tatt skulle hun ønske norske myndigheter og politikere kunne lære litt mer av Obamas presidentkampanje. Kampanjen etablerte offisielle profiler på Facebook, MySpace, YouTube, Flickr, Digg, Twitter, Linkedin, BlackPlanet, Faithbase og flere andre sosiale nettsteder og presenterte bilder, taler, videoer og informasjon om hvor folk kunne stemme. Dette engasjerte mange, også ungdom som kunne spre informasjon, meninger og filmer fra Obamas profiler videre i sine nettverk, eller sende tips om gode valgvideoer til sine venner.

Ida tror norske politikere kommer til å forsøke på noe av det samme, og synes det er litt stilig at Stoltenberg er på Facebook. Kanskje også offentlige myndigheter burde tenke litt mer i de baner. Ikke ved å leke ungdommelige og kule, eller lage egne nettsamfunn, men ved å gjøre det lettere for folk å dele offentlig informasjon, videoer eller politiske vedtak med hverandre. Om folk kunne dele slike ting i de nettsamfunnene de selv deltok i, ville flere engasjere seg, tenker Ida.

Silje er snart voksen …

Nettgenerasjonen er i ferd med å bli voksen. Silje, Ida og Daniel er allerede myndige og snart ferdig med videregående. Snart skal de velge utdanning, kanskje søke om studielån og barnehageplass, kjøpe bolig og finne ut av arbeidsmarkedet. Dessuten skal de stemme ved valg – eller de skal stille til valg selv.

Det Silje og vennene gjør på nettet i dag, er viktig fordi det viser hvordan nye bruksmønstre bryter med etablerte mønstre for samhandling. Ungdommene deler informasjon i sine nettverk. Det er ingen ting som tyder på at de vil bli mindre nettverksorienterte i fremtiden.

Når nettgenerasjonen kommer inn i arbeidslivet, vil den ta med seg mye av samhandlingsmønstrene sine, og utfordre etablerte strukturer på arbeidsplassene. Når den skal forholde seg til offentlig informasjon eller offentlige tjenester, vil den ha forventninger til en offentlig sektor som deler, ikke kontrollerer informasjonsstrømmene.

Det vil være utfordrende å realisere de mulighetene som ligger i dette. Offentlige og private virksomheter, organisasjoner og politikere vil alle måtte tenke nytt både i forhold til ekstern kommunikasjon, og i forhold til hvordan de organiserer arbeidet sitt.

Dette krever åpenhet og fleksibilitet – og en stor porsjon nysgjerrighet. Vi kan ikke vite i dag hvilke uttrykk nettverksbyggingen vil få i fremtiden, og hvilke plattformer Silje vil bygge sine nettverk på. Dette vil være en kontinuerlig utvikling – og for å forstå og tilrettelegge i forhold til den trenger vi sårt Silje og hennes kompetanse!

Referanser

Arnseth, H.C., Hatlevik, O., Kløvstad, V., Kristiansen, T. &
Ottestad, G. (2007): ITU Monitor, ITU/UiO: Universitetsforlaget.

Boutin, P. (2008): Twitter, Flickr, Facebook Make Blogs Look so 2004, Wired Magazine 16.11, oppdatert 2008–10–20 (nettmagasin), entertainment/theweb/magazine/16–11/st_essay (lest 2008–12–18).

Castells, M. (1996): The Rise of the Network Society, Oxford: Blackwell.

Facebook (2008): Advertise on Facebook. Step 3 Reach the exact audience you want, oppdatert 2008–12–18, (webskjema for å annonsere på Facebook der antall registrerte brukere fra et bestemt land fremkommer), ads/create/ (lest 2008–12–18).

Jenkins, H. (2006): Convergence Culture: Where Old and New Media Collide,
New York: New York University Press.

O’Reilly, T. (2005): What is Web 2.0?, O’Reilly Media, oppdatert 2005–09–30 (nettsted), pub/a/oreilly/tim/news/2005/09/30/what-is-web-20.html (lest 2008–12–18).

Omdahl, J. (2008): Den viktigste dekningen av Mumbai? Den lager du, Dagbladet.no, oppdatert 2008–11–27 (nettavis), 2008/11/27/kultur/tv_og_medier/mumbai/terror/india/3850331/ (lest 2008–12–18).

Storsul, T., Arnseth, H.C., Bucher, T., Enli, G., Hontvedt, M., Kløvstad, V. & Maasø, A. (2008): Nye nettfenomener. Staten og delekulturen. Rapport fra IMK og ITU/UiO (nettversjon), forskning/prosjekter/nettfenomener/PDF/RapportNyeNettfenomener.pdf (lest 2008–12–18).