MAGNUS HAGLUND er av den typen svenske fotballtrenere det er lett å respektere. Arbeidsom, kunnskapsrik og høflig. I hele vinter har det kommet rapporter fra Åråsen om at nå er rett mann endelig på plass i sjefsstolen. Det kan godt være, men inntil videre har han ikke rett lag.
Dessuten sliter han med de enkleste regnestykkene.
DET siste er sannsynligvis med vilje. Fordi den sindige svensken er også en god pedagog.
For en som skal lære dette LSK-laget å forsvare seg kan det rett etter kampslutt være viktigst å ta utgangspunkt i kampfakta. Null baklengs på bortebane, altså. Flott jobbet, gutter!
For oss andre så det ikke like flott ut. Som for eksempel for TV-reporten på AKA-stadion som heller tok utgangspunkt i det som hadde skjedd ute på banen, og spurte om ikke ni målsjanser imot var vrient å kombinere med 0 - 0?
- Nå har vel du hatt et helt eget regnestykke på Hønefoss sine sjanser, kontret Haglund før han understreket hvor lite han ville snakke om disse sjansene:
- Du må ha regnet en sjanse for hver gang ballen var inne i straffefeltet vårt, foreslo han.
Det er vel der noen i det innerste LSK-miljøet bør foreslå en virkelighetssjekk for treneren før velviljen for eget forsvarsspill tar helt overhånd.
FOR det kommer garantert mer målfarlige motstandere enn Hønefoss innom LSK sine forsvarsverk i løpet av denne sesongen. Og kommer de fort, blir det trøbbel.
Det er mye pent å si om all den rutinen LSK har stablet opp i backfireren sin, men den har et tempoproblem. I løpet av forsesongen har klubben skaffet seg en ballsikker høyreback (Jesper Westerberg) som dessverre er litt for sein. Rett før seriestart fant de en herlig stopperkriger i Espen Nystuen som heller ikke er blant Tippeligaens raskeste. Pluss på med bautaen Frode Kippe og veteranen Steinar Pedersen, og du har fire ellers fine defensive spillere med ett felles problem: De mangler toppfart.
Sånn blir det ni sjanser av til en av Tippeligaens nykommere om du vil regner riktig.
DESSUTEN kom disse sjansene ikke bare i bakrommet. De kom på dødball og på innlegg, og ofte fordi presset foran forsvarsfireren var sløvt.
Når Haglund på sitt gode systematiske vis spiller av dvd'en med Hønefoss - LSK 0 - 0, vil han se at dette ikke er noen typisk null-null-kamp. Og om han fortsatt ønsker å jukse med sjansetellingen, vil den i hvert fall ikke bli det.
For fremdeles hangler LSK defensivt. Det som skulle være Haglunds jobb nummer en på Åråsen, er langt fra fullført. Tempoet i forsvarsfireren er det vrient å gjøre så mye med. Det viktigste er å få inn mer konsentrasjon og kjappere press i midtbaneleddet for å få mer kontroll over pasningene fra dette området. Det var derfra nykommerne tidvis spilte rundt det gamle topplaget.
NÅ er det få som tror at denne LSK-utgaven blir topp med det første. Men en viktig del av potensialet er på plass. Få lag i Tippeligaen har en spiss av formatet til Bjørn Bergmann Sigurdarson, men han må kobles bedre til. FORELØPIG har LSK slitt både defensivt og offensivt på midten. Det har vært tett mellom defensive feil og ganske langt mellom eget stabilt ballhold.
Da er kanskje ikke brukbart med egne målsjanser og en litt heldig 0 - 0 så verst i serieåpningen.
I hvert fall ikke for dem som etterhvert er villig til å se litt nærmere på regnestykket sitt.